Å gire ned noen hakk for å komme videre

Lenge siden sist!

Jeg er tilbake for å fortelle hvordan det har gått de siste månedene. 

Faktisk, har den siste tiden vært veldig rolig i forhold til tidligere måneder, og det takker jeg for. Det å ta ned et gir var akkurat det kroppen og sjelen min trengte. På de 3 månedene som har gått siden sist jeg skrev så har det vært kun 2 reiser utenfor byen, resten av aktivitetene har vært i Barranquilla, så jeg har fått muligheten til å investere kvalitetstid med flere personer her. For meg har denne tiden vært utrolig viktig, for uten å merke det, så hadde jeg behov for å lande litt et sted, etablere en rutine og være med de samme folk i en lengre periode. 

 

Likevel, februar startet med Ansgar-besøket, de landet i Monteria. Der var vi en uke og det var en fin tid. Elevene kom veldig villige til å tjene og vi fikk gjort mange og ulike aktiviteter. Blant annet flere ungdomsmøter, en helsebrigade, en "helseopplysningsdag", male veggene i en kirke og bygge to bord, ah!, også ta de med for å spise masse kjøtt for Monteria er kjent for det beste storfeholdet i landet.  

 

 

En uke senere dro vi videre til Barranquilla, der besøkte de to av skolene og igjen, reiste videre til Bogotá. Jeg fikk ikke vært med på noe særlig program i Bogotá, for jeg ble veldig forkjølet. I løpet av 4 måneder holdt jeg på å bli forkjølet flere ganger, men det var ikke før jeg landet i Bogotá som det faktisk kom ut, så jeg ble i senga, til og med 3 dager etterpå i Barranquilla. 

 

Programmet for nordmennene avsluttet i midten av februar, siden da har jeg vært i Barranquilla, bortsett fra 3 dager i mars hvor vi reiste tilbake til hovedstaden for å være med på flere møter. 

Tiden i Barranquilla har jeg brukt til forskjellige aktiviteter. Blant annet å ta et kurs som er basert på en bok som heter "Emotionally healthy spirituality", som jeg anbefaler sterk. Kurset har vært til velsignelse og vekst. Tematikken i boka er veldig viktig, men dessverre er den ikke veldig populær blant kirkene. Jeg kan oppsummere hva boka handler om med en sitat fra selve boka, "Emosjonell helse og åndelig modenhet er uatskillelige. Det er umulig å være åndelig moden mens du forblir følelsesmessig umoden" (egen oversetting fra den spanske versjonen). 

1. Tessalonikerbrevet 5.23 utfordrer oss å til å bevare Hele oss, altså vår ånd, sjel og legeme. Å bevare ulastelig, det vil si å ta være på alle tre områdene med fortreffelighet. 

23. Må fredens Gud selv hellige dere helt igjennom! Og må deres ånd, sjel og kropp helt og fullt bli bevart ulastelig ved vår Herre Jesu Kristi gjenkomst!

Det har også vært en tid for å planlegge aktivitetene for resten av semesteret, og starte å organisere det som kommer neste semester. De lokale ungdomsgruppene og regional lederne har vært veldig aktive og jeg har fått vært med på mye. Vi har hatt regionalsamling, nattgudstjeneste, konsert og spesielle møter i påsken. På noen av de har jeg delt et ord, andakt eller vitnesbyrd, på andre har jeg bare vært med og sett ønsket om å søke Gud og enheten vokse i dem. I tillegg har jeg holdt fortsatt på med mentortid med lærerne, hvor jeg også har delt noe av kurset med dem. 

  

  

I mars hadde vi en veldig fint aktivitet i Palermo, 45 min utenfor Barranquilla. Fokuset var barna så vi hadde en veldig gøy og moro tid med dem, med leker, sanger og en fin tale. Det var veldig spesielt å være med de og se deres smil, i tillegg til å se samarbeidet mellom lærerne for søndagsskolene fra de andre kirkene i Barranquilla, som fikk til aktiviteten. 

Forrige søndag var det en spesiell familie-gudstjeneste. Det ble invitert flere familier til barna som går på den ene skolen. Vi hadde noen leker og jeg ble spurt om å holde en liten tale om oppdragelsen fra et bibelsk perspektiv. Det var virkelig en veldig spesiell tid, for det er ikke vanlig i Colombia å ha det fokuset på gudstjenestene. 

Som jeg sa i begynnelsen av innlegget, det har vært noen roligere måneder, og jeg har brukt god tid på hobbyer som jeg hadde lagt til side (male, sy, lese, se på solnedgang) og til å gjøre endringer i vanene mine. I tillegg, på grunn av medisinske årsaker har jeg hatt mer tid og orden til å fokusere på å ta være på kroppen min på en mer bevisst måte. 

  

Til tross for alt fint som har skjedd, de fine opplevelsene og øyeblikk, det at jeg har vært mer stille har også gjort at visse mindre behagelige følelser har tatt mer plass i hverdagen min. Det har nå gått 2,5 år siden jeg dro hjemmefra og krysset Atlanterhavet for å følge det ønsket Gud satt i mitt hjerte noen år tilbake. På denne tiden har jeg virkelig kjent hvor forskjell livet er i Norge og i Colombia, har kjent sterk på avstanden i forholdene (venner, familie), har vært mye tid alene, har følt sterk på den store blanding av kulturer jeg har i meg, og har måttet akseptert at det er mennesker som kommer og andre som går, mennesker som blir og andre som ikke blir, også har jeg hatt for mye tid til å tenke på fremtiden og mange andre ting. 

Likevel, kan jeg "re-confirm", altså bekrefte om og om igjen at Hans Ord er levende og den er fortsatt relevant i dag. Jeg vil dele med deg noen vers som har blitt levende i mitt liv. Og kanskje du tenker at du ikke går gjennom det samme som meg, kanskje du går gjennom noe sterkere eller kanskje ikke. Alle opplever sine prosesser annerledes, min ørken trenger skal ikke se ut som din. Dine plager er ikke de samme som mine, likevel sier Han at Han tar oss med til ørkenen for å nå hjertene våre. 

 

"Derfor vil Jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte. Der vil jeg gi henne vingårdene tilbake, og Akor-dalen skal bli en håpets port. Der skal hun svare som i ungdomsdagene, som da hun dro opp fra Egypt." 

Hosea 2.14-15

Hilsen, 

Angie