Oktober har gått forbi allerede!!

Heisann!!

I det forrige innlegget nevnte jeg at det hadde skjedd veldig mye siden jeg kom til Colombia. Siden jeg ikke ville gjøre innlegget veldig langt, kommer det nå del nr. 2 😜

Oktober var en spennende måned, full av aktiviteter og veldig lærerikt.

Det startet med en ekspresstur til Cali, da bestemor var veldig dårlig og legen hadde sagt at hun var i sine siste dager. Nå er hun fortsatt hjemme, men hun er i en berg og dalbane. Noen dager våkner hun bra og andre dager ikke så bra. 

I tillegg til den åndelig veiledningen jeg gjør med lærerne, har jeg også startet noe lignende med en gruppe med tenåringer fra den ene menigheten. Når vi samles bruker vi tid til å snakke, bli kjent med hverandre, høre på hverandre. De kan komme med all mulig spørsmål de har. Alle vi som har vært i den alderen (13-17 år) vet at det dukker opp tusen spørsmål om identitet, emosjoner, om de fysiske endringer kroppen går gjennom, om troen og den åndelig verden og mange andre temaer. Mitt mål med dette er å kunne være den "store søsteren" som er tilstede for sine yngre søstre når de trenger råd, når de lurer på noe, eller når de vil tømme sine hjerter. I tillegg til å hjelpe dem å etablere og holde sitt forhold med Gud. Slik at de kan stå fast i ham til tross for alt som står imot når vi er i den perioden i livet. 

Et annet område jeg vil jobbe med er kvinnene i både regional og nasjonal nivå. I oktober hadde vi den nasjonale kvinne leiren, etter 4 år uten. Det blei en interessant erfaring. Vi var 191 kvinner, mellom 13 og 86 år, fra Barranquilla, Santa Marta, Cartagena, Montería, El Bagre, Medellín, Bogotá, Cali, Ipiales og Norge. Vi var samlet i en helg, ca 15 min utenfor Barranquilla. Jeg fikk mulighet til å være en del av logistikk gruppen, noe som fikk meg til å lære ekstremt mye. Tematikken i leiren var "Kropp, sjel og ånd". Vi hadde ulike konferanser og aktiviteter som var relatert til hvordan vi kan ta være på de tre delene, uten å glemme noen. Dessverre i vår latinamerikanske kultur, bruker kvinnene veldig lite tid til å ta være på seg selv. Det er alltid andre ting foran. Det er alltid tid til husarbeid, familien, jobben, naboene, kirka..., men det er ikke tid til seg selv. Aldri tid til å slappe av og koble av. Aldri tid til å drive med en hobby, til å sitte på sofaen og ikke gjøre noe. Ikke tid til å gå på shopping og fine en kjole som hun kjenner seg fin i. Det er ikke en prioritering. Leiren var derfor en oppmerksomhets-rop for at disse kvinnene skal sjekke og skrive om på deres prioriteringsliste. Samt lære at det å ta være på seg selv er ikke en egoistisk holdning, men det er rett og slett for deres helse. 

Et par dager senere fikk jeg muligheten til å reise til Rionegro (Medellín) for å være med på en IFFEC konferanse. Det var en uke med en stappfull program, men det var en stor velsignelse. Vi var nesten 90 deltagere fra mer enn 20 nasjoner (Colombia, Venezuela, Ecuador, Chile, Argentina, Brasil, México, Uruguay, Dominikansk Republikk, USA, Canada, Spania, Frankrike, Norge, Sverige, Danmark, Finland, Sveits, Tyskland, Polen, Ungarn, Slovakia, India, Tadsjikistan, Filippinene) som representerte Kristi legeme. Tematikken i konferansen var "Historier om håp". Flere av deltagerne delte sine historier og erfaringer om hvordan Kirka (ikke bygget, men den ekte Jesus kirke, altså hans folk), har vært til håp for mange, ved å dele Jesus budskap. Selv under politiske forvirringer, økonomiske kriser og urettferdigheter, naturkatastrofer, religiøs pluralisme, rasediskriminering og migrasjonsproblemer og andre områder. Konferansen var virkelig trøstende, og personlig ble jeg full av håp for å fortsette med det regionale og nasjonale arbeidet. Og ikke minst, fikk jeg mange nye venner og kontakter rundt i verden. 

Etter konferansen har jeg brukt tiden til å fortsette med åndelig veiledning for både lærerne og tenåringene og et par ekstra aktiviteter med de. Jeg har også brukt mye tid til å finpusse detaljene for de to kommende helsebrigader. Disse kommer til å bli på slutten av november og starten av desember i El Hato (Monteria) og i utenfor Medellín. Jeg håper de er til velsignelse for både barna og de eldre vi skal jobbe med. 

Jeg er virkelig veldig glad av å være her, av alt vi har gjort hittil, og alt vi kommer til å gjøre... Til nå så er kalenderen ganske full frem til ca mars, så vi er igang!

Og vi fortsetter med regn og storm, annen hver dag ... 😬

Takk for din interesse for det som foregår her.

Gud velsigne deg,

Klem!!

PS.: Jeg ønsker å dele disse bibelversene som har vært i tankene mine de siste månedene 💜

Bakfra og forfra omgir Du meg,

og Du har lagt Din hånd på meg.

Å forstå dette er for underfullt for meg,

der er for høyt, jeg kan ikke fatte det.

Hvor kan jeg gå bort fra Din Ånd?

Eller hvor kan jeg flykte fra Ditt ansikt?

Salmenes bok 139:5-7